torsdag 14. juni 2007

Kjære Person, Tusen takk for gaven jeg fikk til konfirmasjonen min. Hilsen Sigrid.


Jeg har skrevet takkekort i dag. Når jeg tenker på det nå, ville jeg heller hatt sånn ferdiglagde. mye enklere for meg. Men Mamma er ikke spesielt positiv til sånne. Tror det er litt fordi de ser veldig ferdiglagde ut. Håndskrevne virker mer personlig. Personlig meg i fua. Nå har jeg skrevet akkurat det samme på 30 kort, og for meg har det ikke gjordt noen forskjell hvem jeg skrev til. For meg var alle bare takkekort. Nå som jeg er ferdig med takkekortene føler jeg at jeg endelig er helt ferdig med konfirmasjonen og. Ja, endelig.

Jeg har ikke hatt noen positiv opplevelse av konfirmasjonen. For meg var egentlig konfirmasjonen bare en god del så godt som bortkastede timer som resulterte i penger og en bunad. Jeg konfirmerte meg ikke for gavenes skyld, men de var det eneste konfirmasjonen ble til. Jeg konfirmerte meg i Grim Kirke, hvor de i år skulle prøve på noe nytt. Å ha 40 konfirmanter på undervisninga samtidig. Før har Grim gjordt som alle andre kirker og delt folk i to grupper. I år begynte vi med å dukke opp i kirka etter skolen hver onsdag, alle sammen. Der skulle vi lære ting. Jeg kan ikke komme på noe nytt jeg har lært av konfirmasjonen. Det er mulig jeg bare har fulgt alt for godt med i KRL-timene på skolen, og at de faktisk fortalte oss alt de skulle, men jeg føler noe manglet.

Dessuten skjedde det liksom ikke noe annet en disse onsdagstimene. Vi var på et par gudstjenester, konsert med Idol-Maren (huff, dette er faktisk det je husker som det gøyeste vi gjorde, siden jeg drev på med andre, koseligere ting, mens hun sang surt) og en aksjon for strømme stiftelsen. Egentlig skulle vi til Sandes også, men det var ikke noen foreldre som ville være med som ledere, så den ble avlyst. Det syntes jeg var like greit. Selve konfirmasjonsdagen var heller ikke store grreiene. Først måtte jeg gå rundt og si takk og smile til det føltes som om noen hadde hengt munnvikene mine på knagger, og så hadde jeg fondt i hodet og føttene og diverse andre kroppsdeler resten av dagen. Egentlig var ikke maten noe serlig god heller.

Nå er det egentlig på tide å pakke (dvs. jeg skulle ha pakket for flere timer siden), men jeg orker ikke. I morgen reiser jeg til MAKT 2.

2 kommentarer:

Fruen sa...

det er slik konfirmasoner plar vere.

eg var i konfirmasjonen til Kusine Silje tidlegare i vår.

eg blei plassert på same bord som alle pensjonistene. akk og gru og ve.

Sigrid sa...

Huff... Jeg plasserte meg selv blandt alle pensjonistene. Og angret raskt.