Av og til (eller, strengt tatt er det vel hele tiden, men jeg tenker noen ganger på andre ting) skulle jeg ønske livet mitt var en Woody Allen-film. Eller en Jane Austen-roman. Eller en musikal. Et eller annet fint med en spennende handling og fin slutt. Og fint soundtrack med mye piano i. Og fine kostymer. Og fine replikker. Og bare finhet over alt. egentlig. Og chello, Jeg liker Chello. Hvor alle spontant bryter ut i sang om det passer dem, og ingen ser på det som noe rart. Hvor Mr. Darcy plutselig kommer og frir til deg ut av det blå. Med handlingen i en eller annen storby. New York eller London, for eksempel.
Men det kan jo fremdeles gå an, forsåvidt. Jeg er jo fremdeles yngre en både Elisabeth Bennet og Annie Hall. Det er jo lov å håpe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar